Ivan Pavlov

Ivan Petrovitsj Pavlov (Иван Петрович Павлов) (født 14. septemberjul./ 26. september 1849greg., død 27. februar 1936) var en russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Han mottok Nobelprisen i «medisin eller fysiologi» i 1904 for sin forskning på fordøyelsessystemet. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinginPavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.
Etter hvert som Pavlovs arbeider ble kjent i vesten, spesielt gjennom John B. Watson, fikk ideen om «betinging» som en form for læring en spesiell plass innen komparativ psykologi, og behaviorismeg i sin forskning med hunder.

Til forskjell fra mange av forskerne før den russiske revolusjon beholdt Pavlov en høy stjerne hos Sovjetunionens politiske elite, og fikk anledning til å fortsette sin forskning. Pavlov var ikke tilhenger av marxisme, men en Nobelprisvinner ble ansett som politisk verdifull, og dermed rikelig finansiert. Senere i livet forsket han på hvordan eksperimentell nevrose oppstår. Pavlovs laboratorium i Moskva er godt bevart.

Klassisk betinging er en type assossiativ innlæring hvor et individ lærer seg å koble sammen en stimulus med en annen.
Behaviorismen har sitt utspring i tankene til fysiologen og psykologen Ivan Pavlov. Pavlov observerte at hunder utskilte spytt når de fikk mat i munnen, men enkelte ganger kunne andre ting utløse denne responsen. Videre så han på hvordan disse betingede refleksene oppstår, og om en kan skape og kontrollere dem. Betingede reflekser kommer i tillegg eller kan erstatte naturlige reflekser.

Klassisk betinging foregår i denne rekkefølge:
(Forskeren observerer trinn 1 - 3 og griper inn på trinn 4.)
En organisme lager en forbindelse mellom to stimuli det blir utsatt for
Ubetinget stimulus – stimuli som utløser en automatisk respons
Ubetinget respons – den automatiske responsen av et ubetinget stimulus
Et tilfeldig valgt stimulus blir lagt inn foran i tid for det ubetingede stimuluset
Betinget respons: – det nye stimuluset fremkaller samme refleksen
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisk_betinging»