Tverrfagleg temadag--om samarbeid

Tverrfaglig samarbeid

I dag har vi hørt Rådmann Ingvar Laberg i Årdal kommune snakke om erfaringer med tverrfaglig samarbeid i kommunen.

To hovedutfordringer i samfunnet:

-Samordne tjenestene

-Forebygging

Da må vi ha:

-Samhandling

-Samordning

-Samarbeid

Han snakket om at instansene har jobbet altfor mye på hver sitt område. At oppgavene har vært altfor fragmentert fra hverandre.

Det er mennesker en jobber for. Innbyggerene blir kastet frem og tilbake som kasteballer. Noe som er uetisk, ofte lite konstruktivt og ineffektiv. Profesjonene sitter på hver sin haug og bryr seg mest om seg selv.

Han snakket også om at vi jobber mest med krisehandtering. Og at det er der vi legger inn mest ressurser. Hva med forebygging? Kan en unngå disse krisene ved at de som jobber i kommunene er mer årvåkne og hjelper folk før krisen er et faktum?

En må være mer åpen for å arbeide i sammen. Se individet i et helkapsperspektiv.

Tenke fellesskap!

Tauhetsplikten skal være der, men ikke la den sperre for samarbeid mellom de relevante parter som er til det gode for den det gjelder.

Skal vi ha et godt og fruktbart samfunn må vi kunne samarbeide på tvers og ta vare på hverandre.

Han påpekte også at vi må se hverandre, og gi hverandre oppmerksomhet våre sterke sider og ikke fokusere på det en er utilstrekkelig på. En må styrke hverandres selvfølelse og bruke hverandre for det vi er verdt.

Jeg kom til å tenke på boken "Helt -Ikke stykkevis og delt" av Jan Kåre Hummelvoll.

Basisgruppe 2

Her er Basisgruppa som jeg er medlem av i sammen med Odd Eyvind, Turid, Geir og Daniel.

Vi skal skrive oppgave om å bygge et middelalderslott i en 7. klasse. Der vi skal trekke inn læringsteori, rammeplan, læringsplakaten, kunnskapsløftet og drøfte hvordan vi vil løse dette praktisk.

Det blir en utfordring. Men jeg syns vi har komt langt og godt i planlegginga.

Nå skal vi begynne å skrive og skal møtes igjen søndag 20. september.

Albert Bandura

Biography
Albert Bandura was born December 4, 1925, in the small town of Mundare in northern Alberta, Canada. He was educated in a small elementary school and high school in one, with minimal resources, yet a remarkable success rate. After high school, he worked for one summer filling holes on the Alaska Highway in the Yukon.
He received his bachelors degree in Psychology from the University of British Columbia in 1949. He went on to the University of Iowa, where he received his Ph.D. in 1952. It was there that he came under the influence of the behaviorist tradition and learning theory.

Etter doktorgrad i i klinisk psykologi ved Universitetet i Iowa i 1952 har Bandura som professor ved Stanford University, kanskje mer enn noen annen preget den moderne psykologien. Han tidlige vitenskapelige arbeider om læring hadde rot i bahavioristiske prinsipper, men han utfordret etter hvert denne tradisjonen. Han beskrev behaviorismen som nøyaktig, men ufullstendig, fordi den bare forklarer deler av menneskers læring. Særlig mente han at behavioristene overså den sosiale læringens betydning. På 1970-tallet utviklet Bandura den sosiale læringsteorien, som foreslo at atferd blir lært hovedsaklig på to måter, gjennom operant betinging og modellæring. Sistnevnte betyr at mennesket lærer ved å observere og imitere andre personer. Dette aspektet av læring inkluderte han senere i den sosial-kognitive teorien. Denne teorien var et resultat av Banduras økende interesse for of forskning om hvordan mennesket kan påvirke sine egne tanker, følelser og handlinger, og en erkjennelse av at personlige faktorer og faktorer i miljøet ikke kan studeres uavhengig av hverandre.

Den moderne sosial-kognitive teorien er uløselig knyttet til Banduras navn.

Abraham Harold Maslow

Abraham Harold Maslow (April 1, 1908 – June 8, 1970) er en sentral teoretiker innenfor humanistisk psykologi. Han har som utgangspunkt at mennesket er aktivt og handlende, har en fri vilje og har behov for åndelig vekst. Dette menneskesynet skiller seg radikalt fra det atferdspsykologiske, hvor mennesker primært fremstilles som et objekt som påvirkes av ytre hendelser.

Maslow prøvde å finne grunnleggende behov hos mennesket, behov som er gyldige i ulike situasjoner og som kunne forklare grunnleggende fellestrekk ved menneskers atferd. Maslows teori er derfor ikke en teori som kan brukes til å forklare spesifikke handlinger i konkrete situasjoner.

Skiller mellom to hovedtyper av behov:

-Mangelbehov

-Vekstbehov

Maslow regner med fire hovedgrupper av slike behov:

Fysiologiske behov

Behov for sikkerhet og trygghet

Behov for tilhørighet og kjærlighet

Behov for å bli verdsatt og for å verdsette seg selv.

Mangelbehovene er kritiske for en persons fysiske og psykiske velbefinnende.

Derfor må disse behovene tilfredstilles. I motsatt fall vil personen være motivert for å få disse behovene dekt. Når disse behovene er tilfredstilt vil motivasjonen rette seg mot vekst og utvikling.

Vekstmotivene inkluderer behov for kunnskap og forståelse, estetiske behov og behov for selvaktualisering. Realisere seg selv. I motsetning til mangelmotivene kan de aldri tilfredstilles. Tvert i mot, jo mer kunnskap en får, desto sterkere føles behovet for mer kunnskap.

Maslow tenker seg at behovene utgjør en pyramide.

Nederst i pyramiden finner vi mangelbehovene, med de fysiologiske i bunnen, behovet for mat, drikke, oksygen,søvn, kvile.

Dette er de mest grunnleggende behovene , og trengs for å overleve. Hvis disse ikke er tilfredstilt, vil det dominere personens oppmerksomhet,

Nestnederst i pyramiden finner vi behovet for trygghet og sikkerthet. Altså behov for forutsigbarhet, orden, struktur og personlig trygghet.

Osv...Opp på der igjen er tilhørighet og kjærlighet.

Så positiv selvoppfatning, selvrespekt og annerkjennelse og Øverst

utvikle sine talenter, kunnskap og ferdigheter.

Særlig viktig er forståelsen av forholdet mellom mangelbehov og vekstbehov.

Både skolen og elevenes foreldre har ansvar for at behovene langt nede i pyramiden er tilfredstilt.

Linker til aktuelt stoff

http://www.slideshare.net/sgroven/behaviorisme-konstruksjonisme-og-sosiokulturelt-lringsperspektiv-presentation
PIAGET
http://www.scribd.com/doc/12597326/Pedagogikk-Tankekart-lringssyn-Og-Teorier

http://www2.hihm.no/luhma/Didaktikk/PiagVyg.html

http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/mx/filer/0405_Fagartikkel.pdf

http://www.atferd.no/nta/2008/aglen.pdf

John Dewey

John Dewey (født 20. oktober 1859 i Burlington, Vermont, død 1. juni 1952) var en amerikansk filosof og psykolog.
Han ble uteksaminert fra University of Vermont i 1879, og han oppnådde PhD fra Krieger School og Arts & Sciences ved Johns Hopkins University i 1884. I 1894 ble Dewey ansatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori. Fra 1904 var han professor i filosofi ved både Columbia University og Teachers College, Columbia University.
Han regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen sammen med Charles Sanders Peirce og William James, er en viktig skikkelse innen psykologien og var også sentral innenfor pedagogikken i USA i første halvdel av 1900-tallet.
Kjente uttrykk:«Learning by doing».(Dewey sa egentlig "learn to know by doing and to do by knowing")
«I am ok, you are ok»
Sammen med Charles Sanders Peirce og William James er Dewey anerkjent som en av grunnleggerne av den filosofiske retningen pragmatisme. Han er også kjent som far for praktisk psykologi og foregangsmann for utbredelse av utdanning i USA og resten av verden.
I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham.

Som det fremgår av hans Democracy and Education Dewey søkte å sammenstille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemokratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Plato [trenger referanse].
Han så Rousseaus filosofi som overdrevent individfokusert og Platons filosofi som overdrevent samfunnsfokusert. For Dewey var denne avgrensningen et falsum; som Vygotsky så han hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det lever av de individuelle medlemmene. Som det fremgår i hans senere Experience and Nature ser imidlertid Dewey viktigheten av subjektiv erfaring fra enkeltmennesker til å introdusere reformideer.
For Dewey var det av grunnleggende betydning at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv som personer, medborgere og mennesker. Dette praktiske element—learning by doing—sprang ut fra hans tilhørighet til den filosofiske skolen pragmatisme. Deretter etablerte han sin berømte Lincoln School i Manhattan som ble nedlagt kort tid etter.[trenger referanse]
Hans ideer var populære, men de ble aldri integrert i undervisningen ved offentlige amerikanske skoler på bred basis selv om mange av hans verdier og uttrykk var utbredte. Progressive education (både som uttrykt av Dewey og i de mer populære former som Dewey var kritisk til) ble i hovedsak vraket under den kalde krigen. Hovedbekymringen omkring utdanning da var å skape og opprettholde en vitenskapelig og teknologisk elite for militære formål. [trenger referanse] Etter den kalde krigen har progressiv undervisning gjenoppstått i mange skolereformer og pedagogiske teorier.
Dewey er ofte regnet for å ha skapt grunnlaget for jobbrelatert utdannelse (jobbrelatert utdannelse), Normerte utdannelsesreformer, og matematiske standarder som NCTM. Alle disse poengterer kritisk tenkning ved memorering av fakta.

Jerome Bruner

Jerome Seymour Bruner (født 1. oktober 1915) er en amerikansk psykolog. Han er mest kjent for sin representasjonsteori som deler våre representasjonssystemer inn i det enaktive (handligsmessige), det ikoniske (forestillingsmessige) og det symbolske systemet.
Vi lærer gjennom å dele verden inn i kategorier. Stillasbygging. En mer kompetent bygger et læringsstillas for barnet mens den hjelper barnet i å utvikle seg i den proksimale utviklingssonen. Men stillaset må ikke stå for lenge, for da kan barnet gjøre seg avhengig av det! Lesing og skriving virker spesielt positivt inn på den kognitive utviklingen. Innenfor matematikken har Bruner laget en modell som består av tre kategorier: - Einaktiv representasjon: Kunnskap blir uttrykt gjennom kroppen (Når vi klapper 3gangen eller føler med hendene hvordan er sirkel er) - Ikonisk representasjon: Vi uttrykker oss gjennom mer eller mindre stiliserte bilder. - Symbolsk representasjon: Vi bruker skrifttegn av ulike slag.

Yrkesdidaktikk gruppen i PPU

I dag har vi hatt yrkesdidaktikk

Vi er ikke så mange, men vi venter på at to-tre studenter til, kanskje skal dukke opp.

Burrhus Frederick Skinner

Fant ikke så mye informasjon om denne karen i bøkene mine men litt var der.

Før den kognitive revolusjonene var det behaviorismen som dominerte synet på læring. Innenfor denne retningen ser en på læring som resultat av påvirkning fra omgivelsene til den som lærer. Behavioristen B.F.Skinner er en Amerikansk psykolog og forfatter (1904-1990) ,og er kjent for å tilpasse sine funn hos dyr til læring hos mennesker. Viser til et eksperiment han gjorde i sammen med Thorndike, der katter viste gjennom prøving å feiling, å få til å åpne en dør, for så å komme ut til et fiskestykke. Han eksperimenterte også med rotter.

Han ble med dette også kjent for utvikling av den anvendte atferdsanalysen. Han vektla at vi lærer som et resultat av konsekvensene av våre handlinger. Hvis konsekvensen av det vi gjør er vellykket, er sjansen større for at denne handlingen blir gjentatt. Begrepet forsterking, enten matriell(karakter, poeng) eller sosial (ros, oppmerksomhet)og begrepet operant betinging (straff eller belønning) er satt sammen med B.F. Skinner. Inndelt i positive eller negative forsterkere. Alt etter som hvilken type konsekvens som får en handling til å gjenta seg.

Ivan Pavlov

Ivan Petrovitsj Pavlov (Иван Петрович Павлов) (født 14. septemberjul./ 26. september 1849greg., død 27. februar 1936) var en russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Han mottok Nobelprisen i «medisin eller fysiologi» i 1904 for sin forskning på fordøyelsessystemet. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinginPavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.
Etter hvert som Pavlovs arbeider ble kjent i vesten, spesielt gjennom John B. Watson, fikk ideen om «betinging» som en form for læring en spesiell plass innen komparativ psykologi, og behaviorismeg i sin forskning med hunder.

Til forskjell fra mange av forskerne før den russiske revolusjon beholdt Pavlov en høy stjerne hos Sovjetunionens politiske elite, og fikk anledning til å fortsette sin forskning. Pavlov var ikke tilhenger av marxisme, men en Nobelprisvinner ble ansett som politisk verdifull, og dermed rikelig finansiert. Senere i livet forsket han på hvordan eksperimentell nevrose oppstår. Pavlovs laboratorium i Moskva er godt bevart.

Klassisk betinging er en type assossiativ innlæring hvor et individ lærer seg å koble sammen en stimulus med en annen.
Behaviorismen har sitt utspring i tankene til fysiologen og psykologen Ivan Pavlov. Pavlov observerte at hunder utskilte spytt når de fikk mat i munnen, men enkelte ganger kunne andre ting utløse denne responsen. Videre så han på hvordan disse betingede refleksene oppstår, og om en kan skape og kontrollere dem. Betingede reflekser kommer i tillegg eller kan erstatte naturlige reflekser.

Klassisk betinging foregår i denne rekkefølge:
(Forskeren observerer trinn 1 - 3 og griper inn på trinn 4.)
En organisme lager en forbindelse mellom to stimuli det blir utsatt for
Ubetinget stimulus – stimuli som utløser en automatisk respons
Ubetinget respons – den automatiske responsen av et ubetinget stimulus
Et tilfeldig valgt stimulus blir lagt inn foran i tid for det ubetingede stimuluset
Betinget respons: – det nye stimuluset fremkaller samme refleksen
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisk_betinging»

Lev. S. Vygotskij

Har lyst å skrive litt om Vygotsky i dag. Han var født i den vestlige delen av Russland, Orsha, i 1896 og døde bare 37 år gammel i 1934. Jeg vil nevne at han i 1913 gikk ut av gymnaset med utmerkelsen gullmedalje. Det har blitt sagt at han var et geni på linje med Mozart, men at han levde i en tid og på et sted som ikke hadde sans for en slik begavelse.

I ungdommen var han glad i å lese og analyserte det han leste. Han var en kjenner av poesi og filosofi. Han startet med å studere medisin, men skiftet til jus ved Universitetet i Moskva. Samtidig studerte han litteratur, lingvistikk, sosiologi, psykologi, filosofi og kunst ved et privat universitet. Han praktiserte som lærer. Og det første store forskningsprosjektet hans hadde tittelen "Kunstens psykologi" (1925), som han brukte i doktorgradensavhandling ved Moskvas Psykologiske Institutt. Han ønsket å bli psykolog. Dette ledet han i samarbeidet med Alexander Luria og Alexei Leontiev, som hjalp ham å skape en retning innen forskningen som ble kalt "den vygotskianske tilnærmingen". Han hadde ingen formell opplæring i psykologi, men han var facinert av faget. Han var hele tiden under press for å til passe teoriene sine til den gjeldende politiske ideologien i Russland. Etter at han døde bare 37 år gammel, ble ideene og tankene hans fornektet av myndighetene, men de ble ivaretatt av studentene hans.

Hans arbeid fokuserte på kognitiv utvikling, spesielt om forholdet mellom språk og tenkning. Til tross for at han døde ung fikk han skrevet mye om den rollen kultur, historie og sosiale faktorer spilte for kognitiv og språklig utvikling. Pionerarbeidet hans i utviklingspsykologi har hatt stor betydning for skolens undervisning i Russland. På 1960 tallet ble han oppdaget i den vestlige verden, og interessen for teoriene hans fortsetter å øke i resten av verden. (Hentet fra boken Livet i skolen 1)

I praksis vil Vygotskijs teori virke slik:

Til forskjell fra Piaget som fokuserte på hvordan barnet indviduelt bygger opp kunnskap for seg selv, hevder Vykotskij at kunnskap har sitt opphav i sosialt meningsfylt handling og blir formet av språket. Kort sagt at vi lærer i samhandling og dialog med andre.

Gruppearbeid, prosjektarbeid gjennomført i gruppe og plenumsdrøfting.

Vygotskij snakker om den proksimale utviklingssonen og læringsstrategier.

Læreren må legge til rette for at eleven kan ta i bruk sine potensielle utviklingssoner.

En forutsetning blir da å kjenne elvens sitt nivå og velge ut og hjelpe til å løse oppgaver som innholdsmessig peker fremover.

Læreren kan bygge stillaser for enkelteleven eller gruppen av elever, og læreren skal legge til rette for elevene kan ha stillasfunksjonen for kverandre.