Jerome Bruner

Jerome Seymour Bruner (født 1. oktober 1915) er en amerikansk psykolog. Han er mest kjent for sin representasjonsteori som deler våre representasjonssystemer inn i det enaktive (handligsmessige), det ikoniske (forestillingsmessige) og det symbolske systemet.
Vi lærer gjennom å dele verden inn i kategorier. Stillasbygging. En mer kompetent bygger et læringsstillas for barnet mens den hjelper barnet i å utvikle seg i den proksimale utviklingssonen. Men stillaset må ikke stå for lenge, for da kan barnet gjøre seg avhengig av det! Lesing og skriving virker spesielt positivt inn på den kognitive utviklingen. Innenfor matematikken har Bruner laget en modell som består av tre kategorier: - Einaktiv representasjon: Kunnskap blir uttrykt gjennom kroppen (Når vi klapper 3gangen eller føler med hendene hvordan er sirkel er) - Ikonisk representasjon: Vi uttrykker oss gjennom mer eller mindre stiliserte bilder. - Symbolsk representasjon: Vi bruker skrifttegn av ulike slag.

Yrkesdidaktikk gruppen i PPU

I dag har vi hatt yrkesdidaktikk

Vi er ikke så mange, men vi venter på at to-tre studenter til, kanskje skal dukke opp.

Burrhus Frederick Skinner

Fant ikke så mye informasjon om denne karen i bøkene mine men litt var der.

Før den kognitive revolusjonene var det behaviorismen som dominerte synet på læring. Innenfor denne retningen ser en på læring som resultat av påvirkning fra omgivelsene til den som lærer. Behavioristen B.F.Skinner er en Amerikansk psykolog og forfatter (1904-1990) ,og er kjent for å tilpasse sine funn hos dyr til læring hos mennesker. Viser til et eksperiment han gjorde i sammen med Thorndike, der katter viste gjennom prøving å feiling, å få til å åpne en dør, for så å komme ut til et fiskestykke. Han eksperimenterte også med rotter.

Han ble med dette også kjent for utvikling av den anvendte atferdsanalysen. Han vektla at vi lærer som et resultat av konsekvensene av våre handlinger. Hvis konsekvensen av det vi gjør er vellykket, er sjansen større for at denne handlingen blir gjentatt. Begrepet forsterking, enten matriell(karakter, poeng) eller sosial (ros, oppmerksomhet)og begrepet operant betinging (straff eller belønning) er satt sammen med B.F. Skinner. Inndelt i positive eller negative forsterkere. Alt etter som hvilken type konsekvens som får en handling til å gjenta seg.

Ivan Pavlov

Ivan Petrovitsj Pavlov (Иван Петрович Павлов) (født 14. septemberjul./ 26. september 1849greg., død 27. februar 1936) var en russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Han mottok Nobelprisen i «medisin eller fysiologi» i 1904 for sin forskning på fordøyelsessystemet. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinginPavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.
Etter hvert som Pavlovs arbeider ble kjent i vesten, spesielt gjennom John B. Watson, fikk ideen om «betinging» som en form for læring en spesiell plass innen komparativ psykologi, og behaviorismeg i sin forskning med hunder.

Til forskjell fra mange av forskerne før den russiske revolusjon beholdt Pavlov en høy stjerne hos Sovjetunionens politiske elite, og fikk anledning til å fortsette sin forskning. Pavlov var ikke tilhenger av marxisme, men en Nobelprisvinner ble ansett som politisk verdifull, og dermed rikelig finansiert. Senere i livet forsket han på hvordan eksperimentell nevrose oppstår. Pavlovs laboratorium i Moskva er godt bevart.

Klassisk betinging er en type assossiativ innlæring hvor et individ lærer seg å koble sammen en stimulus med en annen.
Behaviorismen har sitt utspring i tankene til fysiologen og psykologen Ivan Pavlov. Pavlov observerte at hunder utskilte spytt når de fikk mat i munnen, men enkelte ganger kunne andre ting utløse denne responsen. Videre så han på hvordan disse betingede refleksene oppstår, og om en kan skape og kontrollere dem. Betingede reflekser kommer i tillegg eller kan erstatte naturlige reflekser.

Klassisk betinging foregår i denne rekkefølge:
(Forskeren observerer trinn 1 - 3 og griper inn på trinn 4.)
En organisme lager en forbindelse mellom to stimuli det blir utsatt for
Ubetinget stimulus – stimuli som utløser en automatisk respons
Ubetinget respons – den automatiske responsen av et ubetinget stimulus
Et tilfeldig valgt stimulus blir lagt inn foran i tid for det ubetingede stimuluset
Betinget respons: – det nye stimuluset fremkaller samme refleksen
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisk_betinging»

Lev. S. Vygotskij

Har lyst å skrive litt om Vygotsky i dag. Han var født i den vestlige delen av Russland, Orsha, i 1896 og døde bare 37 år gammel i 1934. Jeg vil nevne at han i 1913 gikk ut av gymnaset med utmerkelsen gullmedalje. Det har blitt sagt at han var et geni på linje med Mozart, men at han levde i en tid og på et sted som ikke hadde sans for en slik begavelse.

I ungdommen var han glad i å lese og analyserte det han leste. Han var en kjenner av poesi og filosofi. Han startet med å studere medisin, men skiftet til jus ved Universitetet i Moskva. Samtidig studerte han litteratur, lingvistikk, sosiologi, psykologi, filosofi og kunst ved et privat universitet. Han praktiserte som lærer. Og det første store forskningsprosjektet hans hadde tittelen "Kunstens psykologi" (1925), som han brukte i doktorgradensavhandling ved Moskvas Psykologiske Institutt. Han ønsket å bli psykolog. Dette ledet han i samarbeidet med Alexander Luria og Alexei Leontiev, som hjalp ham å skape en retning innen forskningen som ble kalt "den vygotskianske tilnærmingen". Han hadde ingen formell opplæring i psykologi, men han var facinert av faget. Han var hele tiden under press for å til passe teoriene sine til den gjeldende politiske ideologien i Russland. Etter at han døde bare 37 år gammel, ble ideene og tankene hans fornektet av myndighetene, men de ble ivaretatt av studentene hans.

Hans arbeid fokuserte på kognitiv utvikling, spesielt om forholdet mellom språk og tenkning. Til tross for at han døde ung fikk han skrevet mye om den rollen kultur, historie og sosiale faktorer spilte for kognitiv og språklig utvikling. Pionerarbeidet hans i utviklingspsykologi har hatt stor betydning for skolens undervisning i Russland. På 1960 tallet ble han oppdaget i den vestlige verden, og interessen for teoriene hans fortsetter å øke i resten av verden. (Hentet fra boken Livet i skolen 1)

I praksis vil Vygotskijs teori virke slik:

Til forskjell fra Piaget som fokuserte på hvordan barnet indviduelt bygger opp kunnskap for seg selv, hevder Vykotskij at kunnskap har sitt opphav i sosialt meningsfylt handling og blir formet av språket. Kort sagt at vi lærer i samhandling og dialog med andre.

Gruppearbeid, prosjektarbeid gjennomført i gruppe og plenumsdrøfting.

Vygotskij snakker om den proksimale utviklingssonen og læringsstrategier.

Læreren må legge til rette for at eleven kan ta i bruk sine potensielle utviklingssoner.

En forutsetning blir da å kjenne elvens sitt nivå og velge ut og hjelpe til å løse oppgaver som innholdsmessig peker fremover.

Læreren kan bygge stillaser for enkelteleven eller gruppen av elever, og læreren skal legge til rette for elevene kan ha stillasfunksjonen for kverandre.

Jean Piaget

I dag har jeg brukt hele dagen på å lage en Power-Point presentasjon av Jean Piaget. Han er født i Sveits 9.august 1896 og døde 16.september i 1980. Han var opprinnelig biolog, men begynte å studere psykoanalyse. Han var veldig opptatt av erkjennelsesteorien og skapte senteret for genetisk epistomologi(erkjennelseteori). Hovedinteressen var å finne ut av hvordan kunnskap utvikler seg og vokser.

Han har hatt stor innflytelse på pedagogisk tenking og praksis, ikke minst gjennom det konstruktivistiske synet på læring.

En grunnantakelse i Piagets teori er at barn møter enhver situasjon med et såkalt skjema. Dette skjemaet representerer den mentale representasjonen barnet har fra før om sammenhenger mellom hva det gjør, og hva handlinger fører til. Altså et slags kart som sier noe om hvilke konsekvenser ulike handlinger får.

Piaget knytter to ulike prosesser til dette skjemaet.

Assimilasjon-vil kort si å prøve å forstå noe nytt ved å få det til å passe inn i det en allerede vet fra før, altså i skjemaet. Den forståelsen eller oppfatningen som barnet da sitter med av virkeligheten, blir styrket.

Akkomodasjon-når nye erfaringer eller lærdom ikke stemmer med det barnet allerede vet fra før, altså i skjemaet. Så kan de enten avvises som en feil, eller at skjemaet må endres slik at de passer inn med de nye erfaringene. På den måten blir barnets forståelse av virkeligheten endret og utviklet.

Læreren sin oppgave i forhold til Piaget sin teori :

Legge forholdene til rette slik at eleven kan utforske omgivelsene.
Den som skal lære må handle aktivt i forhold til lærestoffet slik
at eksisterende skjema utvides og endres gjennom assimilasjon og
akkomodasjonsprosesser
· Eleven skal lære gjennom selvstendig studering
· Piaget så på eleven som en liten forsker
· Piaget var ikke særlig opptatt av den sosiale siden av læringsmiljøet eller betydningen av samspill med andre
· Vektla EGENAKTIVITET som må utgå eller komme fra barnets interesser, men betyr ikke at barnet får gjøre som det vil. Heller at ”det vil det det gjør ”.
· Eleven skal være en aktiv lærende elev som selv løser problem og konstruerer kunnskap med læreren som tilrettelegger og er inspirator.

Kritikken mot Piaget peker på med rette, at det er lite sannsynlig at barn gjennom egen aktivitet kan oppdage de abstrakte kunnskapene om verden, som vitenskapen har frembrakt.

Og at Piaget ser modning og utvikling som en forutsetning for læring, og ikke omvendt.

Uteskole

På mandag hadde vi Uteskole, og det utartet seg i en helt annen retning enn jeg hadde forestilt meg. Det var en innføring i hvordan man kan praktisere Uteskole som lærere. Se læring og livet i et annet perspektiv, og løse samme oppgaver som en gjør i klasserommet på en annen og primitiv måte.
Uteskole fremmer alle sansene i læringsprosessen og elever og lærere får utfolde seg friere sammen med andre.
Namn på fellesleker som vi blandt annet fikk innføring i var:
Fisken i det røde hav
Familien (namneduell, og naturlig organiseringseksempel)
Nøtter skal finnes og bringes
Ekornleken
Sardinboksen- omvendt gjømmelek (nok et eksempel på organisatorisk overgang)
Fortet uten vann

To påstander om uteskole:
-Alle fag kan bruke Uteskole som arbeidsmåte!
-Uteskole gir gode muligheter for å arbeide på tvers av fag!

Vi hadde også en gruppeoppgave der vi skulle finne en aktuell uteskole-oppgave som innkluderte alle på gruppens fag, og praktisere den med et eksempel. Noe vi skulle enten gjøre eller lage.
Det var mange utfordrende oppgaver. Blandt annet lage den høyeste pyramiden ved hjelp av medlemmene i hver gruppe.
Vår gruppe brukte matematikk og idrett som hovedfelt med supplering av at sykepleieren kunne spjelke ben og drive førstehjelp om det skulle trenges.
Vi laget to spyd, delte klassen opp i to for å konkurrere mot hverandre. Det ble lagt ut en utfordring til hver av gruppene om å finne en måte å måle opp lengden spydene ble kastet.
Videre skulle vi lage en fantasifigur som skulle ha en historie som måtte fortelles til de andre.
Vi fikk i oppgave å lage en nyttegjenstand, et rytmeinstrument, heksebrygg og til slutt samle pinner som skulle gjøres om til 17 like lange pinner og til slutt overleveres lærer.
En morsom og lærerik dag.