Lev. S. Vygotskij

Har lyst å skrive litt om Vygotsky i dag. Han var født i den vestlige delen av Russland, Orsha, i 1896 og døde bare 37 år gammel i 1934. Jeg vil nevne at han i 1913 gikk ut av gymnaset med utmerkelsen gullmedalje. Det har blitt sagt at han var et geni på linje med Mozart, men at han levde i en tid og på et sted som ikke hadde sans for en slik begavelse.

I ungdommen var han glad i å lese og analyserte det han leste. Han var en kjenner av poesi og filosofi. Han startet med å studere medisin, men skiftet til jus ved Universitetet i Moskva. Samtidig studerte han litteratur, lingvistikk, sosiologi, psykologi, filosofi og kunst ved et privat universitet. Han praktiserte som lærer. Og det første store forskningsprosjektet hans hadde tittelen "Kunstens psykologi" (1925), som han brukte i doktorgradensavhandling ved Moskvas Psykologiske Institutt. Han ønsket å bli psykolog. Dette ledet han i samarbeidet med Alexander Luria og Alexei Leontiev, som hjalp ham å skape en retning innen forskningen som ble kalt "den vygotskianske tilnærmingen". Han hadde ingen formell opplæring i psykologi, men han var facinert av faget. Han var hele tiden under press for å til passe teoriene sine til den gjeldende politiske ideologien i Russland. Etter at han døde bare 37 år gammel, ble ideene og tankene hans fornektet av myndighetene, men de ble ivaretatt av studentene hans.

Hans arbeid fokuserte på kognitiv utvikling, spesielt om forholdet mellom språk og tenkning. Til tross for at han døde ung fikk han skrevet mye om den rollen kultur, historie og sosiale faktorer spilte for kognitiv og språklig utvikling. Pionerarbeidet hans i utviklingspsykologi har hatt stor betydning for skolens undervisning i Russland. På 1960 tallet ble han oppdaget i den vestlige verden, og interessen for teoriene hans fortsetter å øke i resten av verden. (Hentet fra boken Livet i skolen 1)

I praksis vil Vygotskijs teori virke slik:

Til forskjell fra Piaget som fokuserte på hvordan barnet indviduelt bygger opp kunnskap for seg selv, hevder Vykotskij at kunnskap har sitt opphav i sosialt meningsfylt handling og blir formet av språket. Kort sagt at vi lærer i samhandling og dialog med andre.

Gruppearbeid, prosjektarbeid gjennomført i gruppe og plenumsdrøfting.

Vygotskij snakker om den proksimale utviklingssonen og læringsstrategier.

Læreren må legge til rette for at eleven kan ta i bruk sine potensielle utviklingssoner.

En forutsetning blir da å kjenne elvens sitt nivå og velge ut og hjelpe til å løse oppgaver som innholdsmessig peker fremover.

Læreren kan bygge stillaser for enkelteleven eller gruppen av elever, og læreren skal legge til rette for elevene kan ha stillasfunksjonen for kverandre.