Yrkesfagslærere underviser og organiserer i spesialiserte yrkesfag. Hensikten med undervisningen er å gjøre elevene skikket til å utøve et yrke. Yrkesfaglærernes fagfelt kan være alt fra bygg- og anleggsteknikk til helse- og sosialfag.
Yrkesfaglæreren underviser i praktisk og teoretisk kunnskap ut fra de enkelte læreplanene.
Vanlige arbeidsoppgaver for yrkesfagslæreren:
planlegge og utføre undervisning som innfrir de nasjonale læreplanenes mål og ambisjoner
ta hensyn til elevenes forskjellige behov for tilrettelegging
følge med på elevenes personlige utvikling, sosialt så vel som faglig
Utdanningen og hverdagen som lærer gir deg mulighet for utvikling innenfor faget.
Personlige egenskaper
Som lærer er det viktig at du har gode sosiale og pedagogiske egenskaper. Du må ha evnen til å se og vurdere hver elev individuelt. Du skal kunne tilby et best mulig læringsopplegg til den enkelte elev ut fra elevens evner og interesser.
Det er viktig å være tålmodig og engasjert, og du bør ikke være redd for å gi av deg selv. Gode språkkunnskaper og kulturkunnskap kreves i et stadig mer internasjonalisert arbeidsliv. I tillegg må du være interessert i å utvikle og spre kunnskap. Det er også viktig holde deg oppdatert i forhold til ny tilgjengelig kunnskap.
Hvor jobber yrkesfaglæreren?Du kan jobbe som yrkesfaglærer i videregående skole. Du kan også jobbe som lærer i grunnskolen, være opplæringsleder på en arbeidsplass eller jobbe som medarbeider på et opplæringskontor
lørdag 21. november 2009
mandag 21. september 2009
Tverrfagleg temadag--om samarbeid
Tverrfaglig samarbeid
I dag har vi hørt Rådmann Ingvar Laberg i Årdal kommune snakke om erfaringer med tverrfaglig samarbeid i kommunen.
To hovedutfordringer i samfunnet:
-Samordne tjenestene
-Forebygging
Da må vi ha:
-Samhandling
-Samordning
-Samarbeid
Han snakket om at instansene har jobbet altfor mye på hver sitt område. At oppgavene har vært altfor fragmentert fra hverandre.
Det er mennesker en jobber for. Innbyggerene blir kastet frem og tilbake som kasteballer. Noe som er uetisk, ofte lite konstruktivt og ineffektiv. Profesjonene sitter på hver sin haug og bryr seg mest om seg selv.
Han snakket også om at vi jobber mest med krisehandtering. Og at det er der vi legger inn mest ressurser. Hva med forebygging? Kan en unngå disse krisene ved at de som jobber i kommunene er mer årvåkne og hjelper folk før krisen er et faktum?
En må være mer åpen for å arbeide i sammen. Se individet i et helkapsperspektiv.
Tenke fellesskap!
Tauhetsplikten skal være der, men ikke la den sperre for samarbeid mellom de relevante parter som er til det gode for den det gjelder.
Skal vi ha et godt og fruktbart samfunn må vi kunne samarbeide på tvers og ta vare på hverandre.
Han påpekte også at vi må se hverandre, og gi hverandre oppmerksomhet våre sterke sider og ikke fokusere på det en er utilstrekkelig på. En må styrke hverandres selvfølelse og bruke hverandre for det vi er verdt.
Jeg kom til å tenke på boken "Helt -Ikke stykkevis og delt" av Jan Kåre Hummelvoll.
fredag 11. september 2009
Basisgruppe 2
Her er Basisgruppa som jeg er medlem av i sammen med Odd Eyvind, Turid, Geir og Daniel.
Vi skal skrive oppgave om å bygge et middelalderslott i en 7. klasse. Der vi skal trekke inn læringsteori, rammeplan, læringsplakaten, kunnskapsløftet og drøfte hvordan vi vil løse dette praktisk.
Det blir en utfordring. Men jeg syns vi har komt langt og godt i planlegginga.
Nå skal vi begynne å skrive og skal møtes igjen søndag 20. september.
fredag 4. september 2009
Albert Bandura
Biography
Albert Bandura was born December 4, 1925, in the small town of Mundare in northern Alberta, Canada. He was educated in a small elementary school and high school in one, with minimal resources, yet a remarkable success rate. After high school, he worked for one summer filling holes on the Alaska Highway in the Yukon.
He received his bachelors degree in Psychology from the University of British Columbia in 1949. He went on to the University of Iowa, where he received his Ph.D. in 1952. It was there that he came under the influence of the behaviorist tradition and learning theory.
Albert Bandura was born December 4, 1925, in the small town of Mundare in northern Alberta, Canada. He was educated in a small elementary school and high school in one, with minimal resources, yet a remarkable success rate. After high school, he worked for one summer filling holes on the Alaska Highway in the Yukon.
He received his bachelors degree in Psychology from the University of British Columbia in 1949. He went on to the University of Iowa, where he received his Ph.D. in 1952. It was there that he came under the influence of the behaviorist tradition and learning theory.
Etter doktorgrad i i klinisk psykologi ved Universitetet i Iowa i 1952 har Bandura som professor ved Stanford University, kanskje mer enn noen annen preget den moderne psykologien. Han tidlige vitenskapelige arbeider om læring hadde rot i bahavioristiske prinsipper, men han utfordret etter hvert denne tradisjonen. Han beskrev behaviorismen som nøyaktig, men ufullstendig, fordi den bare forklarer deler av menneskers læring. Særlig mente han at behavioristene overså den sosiale læringens betydning. På 1970-tallet utviklet Bandura den sosiale læringsteorien, som foreslo at atferd blir lært hovedsaklig på to måter, gjennom operant betinging og modellæring. Sistnevnte betyr at mennesket lærer ved å observere og imitere andre personer. Dette aspektet av læring inkluderte han senere i den sosial-kognitive teorien. Denne teorien var et resultat av Banduras økende interesse for of forskning om hvordan mennesket kan påvirke sine egne tanker, følelser og handlinger, og en erkjennelse av at personlige faktorer og faktorer i miljøet ikke kan studeres uavhengig av hverandre.
Den moderne sosial-kognitive teorien er uløselig knyttet til Banduras navn.
Abraham Harold Maslow
Abraham Harold Maslow (April 1, 1908 – June 8, 1970) er en sentral teoretiker innenfor humanistisk psykologi. Han har som utgangspunkt at mennesket er aktivt og handlende, har en fri vilje og har behov for åndelig vekst. Dette menneskesynet skiller seg radikalt fra det atferdspsykologiske, hvor mennesker primært fremstilles som et objekt som påvirkes av ytre hendelser.
Maslow prøvde å finne grunnleggende behov hos mennesket, behov som er gyldige i ulike situasjoner og som kunne forklare grunnleggende fellestrekk ved menneskers atferd. Maslows teori er derfor ikke en teori som kan brukes til å forklare spesifikke handlinger i konkrete situasjoner.
Skiller mellom to hovedtyper av behov:
-Mangelbehov
-Vekstbehov
Maslow regner med fire hovedgrupper av slike behov:
Fysiologiske behov
Behov for sikkerhet og trygghet
Behov for tilhørighet og kjærlighet
Behov for å bli verdsatt og for å verdsette seg selv.
Mangelbehovene er kritiske for en persons fysiske og psykiske velbefinnende.
Derfor må disse behovene tilfredstilles. I motsatt fall vil personen være motivert for å få disse behovene dekt. Når disse behovene er tilfredstilt vil motivasjonen rette seg mot vekst og utvikling.
Vekstmotivene inkluderer behov for kunnskap og forståelse, estetiske behov og behov for selvaktualisering. Realisere seg selv. I motsetning til mangelmotivene kan de aldri tilfredstilles. Tvert i mot, jo mer kunnskap en får, desto sterkere føles behovet for mer kunnskap.
Maslow tenker seg at behovene utgjør en pyramide.
Nederst i pyramiden finner vi mangelbehovene, med de fysiologiske i bunnen, behovet for mat, drikke, oksygen,søvn, kvile.
Dette er de mest grunnleggende behovene , og trengs for å overleve. Hvis disse ikke er tilfredstilt, vil det dominere personens oppmerksomhet,
Nestnederst i pyramiden finner vi behovet for trygghet og sikkerthet. Altså behov for forutsigbarhet, orden, struktur og personlig trygghet.
Osv...Opp på der igjen er tilhørighet og kjærlighet.
Så positiv selvoppfatning, selvrespekt og annerkjennelse og Øverst
utvikle sine talenter, kunnskap og ferdigheter.
Særlig viktig er forståelsen av forholdet mellom mangelbehov og vekstbehov.
Både skolen og elevenes foreldre har ansvar for at behovene langt nede i pyramiden er tilfredstilt.
Linker til aktuelt stoff
http://www.slideshare.net/sgroven/behaviorisme-konstruksjonisme-og-sosiokulturelt-lringsperspektiv-presentationPIAGET
http://www.scribd.com/doc/12597326/Pedagogikk-Tankekart-lringssyn-Og-Teorier
http://www2.hihm.no/luhma/Didaktikk/PiagVyg.html
http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub/mx/filer/0405_Fagartikkel.pdf
http://www.atferd.no/nta/2008/aglen.pdf
torsdag 3. september 2009
John Dewey
John Dewey (født 20. oktober 1859 i Burlington, Vermont, død 1. juni 1952) var en amerikansk filosof og psykolog.
Han ble uteksaminert fra University of Vermont i 1879, og han oppnådde PhD fra Krieger School og Arts & Sciences ved Johns Hopkins University i 1884. I 1894 ble Dewey ansatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori. Fra 1904 var han professor i filosofi ved både Columbia University og Teachers College, Columbia University.
Han regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen sammen med Charles Sanders Peirce og William James, er en viktig skikkelse innen psykologien og var også sentral innenfor pedagogikken i USA i første halvdel av 1900-tallet.
Kjente uttrykk:«Learning by doing».(Dewey sa egentlig "learn to know by doing and to do by knowing")
«I am ok, you are ok»
Sammen med Charles Sanders Peirce og William James er Dewey anerkjent som en av grunnleggerne av den filosofiske retningen pragmatisme. Han er også kjent som far for praktisk psykologi og foregangsmann for utbredelse av utdanning i USA og resten av verden.
I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham.
Han ble uteksaminert fra University of Vermont i 1879, og han oppnådde PhD fra Krieger School og Arts & Sciences ved Johns Hopkins University i 1884. I 1894 ble Dewey ansatt ved University of Chicago hvor han formet sine tanker i en empirisk teori. Fra 1904 var han professor i filosofi ved både Columbia University og Teachers College, Columbia University.
Han regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen sammen med Charles Sanders Peirce og William James, er en viktig skikkelse innen psykologien og var også sentral innenfor pedagogikken i USA i første halvdel av 1900-tallet.
Kjente uttrykk:«Learning by doing».(Dewey sa egentlig "learn to know by doing and to do by knowing")
«I am ok, you are ok»
Sammen med Charles Sanders Peirce og William James er Dewey anerkjent som en av grunnleggerne av den filosofiske retningen pragmatisme. Han er også kjent som far for praktisk psykologi og foregangsmann for utbredelse av utdanning i USA og resten av verden.
I 1937 var Dewey formann for en rettskommisjon som frikjente Trotsky fra de beskyldninger som Stalin hadde rettet mot ham.
Som det fremgår av hans Democracy and Education Dewey søkte å sammenstille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemokratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Plato [trenger referanse].
Han så Rousseaus filosofi som overdrevent individfokusert og Platons filosofi som overdrevent samfunnsfokusert. For Dewey var denne avgrensningen et falsum; som Vygotsky så han hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det lever av de individuelle medlemmene. Som det fremgår i hans senere Experience and Nature ser imidlertid Dewey viktigheten av subjektiv erfaring fra enkeltmennesker til å introdusere reformideer.
For Dewey var det av grunnleggende betydning at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv som personer, medborgere og mennesker. Dette praktiske element—learning by doing—sprang ut fra hans tilhørighet til den filosofiske skolen pragmatisme. Deretter etablerte han sin berømte Lincoln School i Manhattan som ble nedlagt kort tid etter.[trenger referanse]
Hans ideer var populære, men de ble aldri integrert i undervisningen ved offentlige amerikanske skoler på bred basis selv om mange av hans verdier og uttrykk var utbredte. Progressive education (både som uttrykt av Dewey og i de mer populære former som Dewey var kritisk til) ble i hovedsak vraket under den kalde krigen. Hovedbekymringen omkring utdanning da var å skape og opprettholde en vitenskapelig og teknologisk elite for militære formål. [trenger referanse] Etter den kalde krigen har progressiv undervisning gjenoppstått i mange skolereformer og pedagogiske teorier.
Dewey er ofte regnet for å ha skapt grunnlaget for jobbrelatert utdannelse (jobbrelatert utdannelse), Normerte utdannelsesreformer, og matematiske standarder som NCTM. Alle disse poengterer kritisk tenkning ved memorering av fakta.
Han så Rousseaus filosofi som overdrevent individfokusert og Platons filosofi som overdrevent samfunnsfokusert. For Dewey var denne avgrensningen et falsum; som Vygotsky så han hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det lever av de individuelle medlemmene. Som det fremgår i hans senere Experience and Nature ser imidlertid Dewey viktigheten av subjektiv erfaring fra enkeltmennesker til å introdusere reformideer.
For Dewey var det av grunnleggende betydning at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen som studentene lærte skulle integreres i deres liv som personer, medborgere og mennesker. Dette praktiske element—learning by doing—sprang ut fra hans tilhørighet til den filosofiske skolen pragmatisme. Deretter etablerte han sin berømte Lincoln School i Manhattan som ble nedlagt kort tid etter.[trenger referanse]
Hans ideer var populære, men de ble aldri integrert i undervisningen ved offentlige amerikanske skoler på bred basis selv om mange av hans verdier og uttrykk var utbredte. Progressive education (både som uttrykt av Dewey og i de mer populære former som Dewey var kritisk til) ble i hovedsak vraket under den kalde krigen. Hovedbekymringen omkring utdanning da var å skape og opprettholde en vitenskapelig og teknologisk elite for militære formål. [trenger referanse] Etter den kalde krigen har progressiv undervisning gjenoppstått i mange skolereformer og pedagogiske teorier.
Dewey er ofte regnet for å ha skapt grunnlaget for jobbrelatert utdannelse (jobbrelatert utdannelse), Normerte utdannelsesreformer, og matematiske standarder som NCTM. Alle disse poengterer kritisk tenkning ved memorering av fakta.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
